Hvem sier at du ikke kan ha litt lykke hver dag?

Noe som gir deg de gode følelsene inni deg og gir deg en følelse av velvære og et smil om munnen?

Mange forventer at det er de menneskene de har rundt seg som skal skape deres lykke. At lykken er noe som kommer utenfra.

Hverdagsgleden må du faktisk skape selv.

Det er ditt eget ansvar. Du kan bare ta ansvar for deg selv og ditt liv.

Andre kan bare tilrettelegge for deg å forsøke å gjøre deg glad.

Vi kan heller ikke ta ansvaret for andres glede. Men vi kan ta et ansvar for å gi andre glede.

Man har en tendens til å springe etter noe man ikke kan få tak i. Noe langt der fremme. Fremover i tid.

Men tiden er jo NÅ!

Det er jo NÅ du kan ta deg tid til å skape deg litt glede.

Det trenger ikke være de store tingene. Det handler om å lære deg å se gleden i de små hverdagslige tingene.

Det handler om å være mer tilstede akkurat nå.

Ta deg tid til å trekke pusten dypt og føle at du lander tilbake i deg selv.

Jeg har behov for å ta mange små pauser i løpet av dagen.

Jeg lager meg små pusterom der jeg tar meg tid til å kjenne etter hvordan jeg egentlig har det.

Jeg spør meg selv hva kan jeg gjøre for å finne gleden innvendig?

Hva kan jeg være takknemlig for akkurat nå?

Da får jeg rikelig med påfyll.

Det starter nemlig der. Innvendig.

Det er slik man skaper sin egen hverdagsglede.

Kjenn etter hva du kan gjøre for å skape deg et lite pusterom i en hektisk hverdag.

Minn deg selv på at du fortjener å ta de gode valgene som passer for deg.

De som føles riktig for deg slik at du kan få det bedre i ditt liv.

Dette var en liten påminnelse om gleden ofte ligger i de små hverdagslige tingene.

Jeg elsker hverdagen!

Stor klem fra Brit-Hege❤️

Det at jeg lærte meg hvordan jeg kunne ta bedre vare på mitt indre har hatt veldig store positive ringvirkninger i livet mitt.

Med å meditere ofte har jeg endret måten jeg tenker og lever livet mitt på.

Det å vekke meg selv, å lære å beskytte meg selv bedre fra all den ytre støyen som vi så lett omgir oss med til daglig, det har gjort hverdagen min litt lettere.

Når du fjerner deg fra den ytre støyen får du mer innvendig ro.

Med mobilen kom friheten din. Eller var det faktisk helt motsatt? Kan det være slik at mobilen tar vekk friheten din?

Det handler om å fylle deg selv med mer glede og frihet. Frihet til å være den du er. Frihet til å være utilgjengelig fra andre i noen korte stunder i løpet av dagen.

Når skal vi slutte å være fanget av mobilen?

Vi må ikke være tilgjengelig 100% av tia!

Jeg provoserer kanskje veldig mange nå, men vi er veldig mange som er fullstendig avhengig av mobilen vår. Det er blitt en normalitet.

Jeg registrerer at små barn nærmest bor inne i nettbrettet eller mobilen sin. Det er veldig avhengighetsskapende for barn, å hjernen deres får ikke hvile et sekund.

Jeg mener ikke at vi skal slutte å bruke mobilen. Men vi voksne burde jo gå foran som et godt eksempel for barna våre. Velger vi å legge vekk mobilen litt, så fyller vi på energi isteden for å bli tappet.

Ytre støy påvirker oss mye mer enn det vi tror. Vi lener oss bakover å scroller på mobilen å tror at vi slapper av. Men det vi egentlig gjør er å fylle oss med ennå mer ytre støy.

Våg å stenge av for verden litt.

For meg handler ikke meditasjon om å synge et mantra eller å kontrollere tankene mine.

Når jeg sitter i meditasjon så observerer jeg mine egne tanker. Jeg stopper de ikke. Jeg har lært meg å ikke identifiserer meg med sinnet mitt. Jeg lar rett og slett være å dømme det. Jeg har aksept for mitt mørke sinn, så vel som det lyse.

Jeg syntes faktisk at det er veldig underholdene å observere tankene mine. Jeg observerer tankene som om de ikke er mine. Det er lettere nå som jeg har forstått at jeg har tanker, men at jeg ikke er mine tanker. Det er gøy å se hva som kan endres til det bedre.

Når man bevisstgjør sine tanker endrer man perspektiv på ting i det indre, og da kan man lettere gjøre endringer i det «ytre» livet.

Finne du det tilfredsstillende å løpe i fra deg selv?

Isteden for å løpe etter ytre stimuli, forsøk å stille deg spørsmål om hva som er ekte glede for deg. Kan du finne roen i deg selv, helt av deg selv?

Du må ta eierskap over ditt indre. Balanse kommer i grunnen i fra ditt indre.

Du kan påstå at et urolig indre kommer av ytre faktorer. Men snur du på det å jobber motsatt vei, med å først oppnå et roligere indre, ja da vil det også være lettere å oppnå roligere omgivelser.

Veien til et rolig indre finner du i meditative tilstander.

Jeg mediterer flere ganger i løpet av dagen i små korte øyeblikk. Når jeg gjør husarbeid. Når jeg sitter på bussen. Når jeg står i kø. Når jeg strikker. Når jeg lytter til en nydelig sang. Med andre ord når jeg gjør noe som samler og roer tankene mine.

Det har hjulpet meg enormt å stilne sinnet mitt for å ladde. Det å velge vekk mobilen litt. Sette den på lydløs. Være utilgjengelig en liten stund for den ytre verden. Velge å bare prioritere meg selv og gi meg selv et energi påfyll innvendig.

Kanskje du kommer til å legge merke til ennå flere små ting i hverdagen din som du ellers har gått glipp av, fordi du er så opptatt av mobilen din.

Jeg håper jeg ikke støter noen, for det er overhode ikke min mening. Min intensjon er bare å få deg til å tenke litt over mobilbruken din.

Er du villig til å gi litt slipp på mobilen din?

Nedenfor på bildet finner du et tips om hva du kan gi din familie i julegave. Ta den i bruk under familiesammenkomster, å ta tilbake den nære gode samtalen i møte med andre.

Takk for at du leste.

Stor klem i fra Brit-Hege❤️

Måten vi tenker på er med på å styre hverdagen vår, det er noe vi alle forstår.

Men hvor ofte går du på ren autopilot?

Vi gjentar de samme tankene om og om igjen, å som oftest er det de negative tankene i oss som dominerer.

Se for deg en sky som alltid henger over hodet ditt å regner ned surt nedbør. Ønsker du ikke at solen skal skinne å at det er skyfri blå himmel?

Du kan faktisk tenke deg syk og bekymre deg ihjel om du ønsker det.

Heldigvis kan du trene på å luke ut dine dårlige tanker med noen nye og bedre.

Det har mye nytte for seg å endre sine tankebaner.

Det blir nesten som å sitte i skyttergrava, å beskytte seg mot «inntrengere» som ikke finnes?

Man prøver fortvilt å kontrollere og beskytte seg for det som kanskje kan komme til å skje.

Ved å skape scenarioer av katastrofale ting som garantert aldri vil skje deg, så vil det tappe deg for masse energi.

For hvor er katastrofen? Jo, i ditt indre. I din hjerne som du bruker for å styre hverdagen din.

Kan så hjernen din egentlig skille mellom nåtid og fremtid? Hva med fortid? Et vanskelig spørsmål.

Hvis du ofte har katastrofetanker vil dette påvirke hjernen din, som da tror at det er fare på ferde. Den vil igjen sende signaler til kroppen din om å være i beredskap i tilfelle du må flykte. Dette resulterer i høyere puls og mye innvendig uro og stress.

I dag forstår jeg at jeg har vært mye i beredskap nede i skyttergraven. Mine tanker gjorde meg ubevisst utmattet.

Hvilke endringer kan føre tankene inn i nye spor?

Måten jeg jobbet med å endre mine tankemønster var med å bli mer bevisst på hva jeg følte når jeg tenkte de gode tankene. Ble jeg lett, glad og fylt med energi?

Hva hvis jeg da gjorde det stikk motsatte. Hvordan påvirket det meg da? Jo jeg ble fryktelig urolig, stresset og helt utmattet. Jeg måtte virkelig kjenne etter hvor viktig dette med tanker og følelser er.

Møter du motstand når du prøver å endre dine tankemønster? Hva om den motstanden du møter i ditt indre er der for at du skal lære noe?

Gi deg selv tid til å studere tankene dine litt. Prøv å snu de. Prøv å forstå hvorfor de er der. Bli bevisst på ditt indre plan. Tillat deg å tenke den negative tanken. Si vær hilset, men nå bytter jeg fokus.

Når jeg oppdaget at mine tanker påvirket min helse så enormt mye, ja da forstod jeg hvor viktig det var å lære min hjerne helt nye måter å koble av på. Det måtte starte med mine innerste tanker.

Det er en konstant strøm av informasjon som gjør at våre tanker hele tiden flyter avgårde isteden for å nyte øyeblikket. Vi tenker så mye på det vi skal, må og bør gjøre, at tilstedeværelsen i det rommet vi er i blir helt borte.

Jeg måtte lære meg å være mer her og nå, øve på å være mer tilstede akkurat i dette øyeblikket.

Min hjerne trengte en oppgradering.

Jeg er lei meg for at jeg ikke fikk lære meg slike teknikker allerede som barn. Teknikker for å bli kjent på det indre planet. Alltid søkes det på det ytre plan. Hvor er logikken.

Man kan ikke lære om seg selv hvis man ikke er bevisst sine egne tanker og følelser.

Når man forstår sine tanker og hvorfor de er der kan man lettere mestre å snu de og bytte de ut.

Hjernen vår går ofte i loop i de dårlige negative sporene.

Er man ikke bevisst sine tanker kan de ofte gå på «repeat» i dagesvis, ja kanskje faktisk i måneder og år. Selv etter at jeg ble bevisst alle mine tanker, var det mange gamle tankespor som kom tilbake.

Jeg undret på hva dette egentlig kom av.

Det hender at hjernen får for mye å gjøre. En overbelastning. For mye å tenke på kan gjøre livet stressende. Kaotisk. Uoversiktlig.

Jeg nøstet meg tilslutt ut av disse gamle trette sporene med å finne den bakenforliggende årsakene til tanken. Når forståelsen av meg selv kom på plass, så snudde mine tanker å de endret til et bedre spor nesten på et øyeblikk.

Jeg måtte lære meg å tenke helt på nytt igjen.

Dette året har vært et av mine vanskeligste. Men det har også vært mitt verksted. Det har hamra og banka i hjernen min. Jeg har fått på plass tankebaner jeg ikke fikk til før. Jeg har styrt på egenhånd, å det meste har jeg fiksa sjøl.

Jeg har endret mine dårlige tankebaner med å snu meg innover. Min indre søken har vist meg hva jeg hadde behov for å lære for å kunne møte meg selv på en mye bedre måte. For å føle meg friere.

Har man havnet i en dårlig situasjon kan man gjøre det om til en positiv opplevelse, med å lære seg å velge de oppløftende tankene.

På en måte skaper vi jo livet vårt ut av våre tanker. Er vi våken og tilstede i oss selv kan vi velge bedre tanker, både om oss selv og andre.

Vi velger jo faktisk helt selv hva vi skal tenke.

Jeg kan vel påstå at jeg er blitt et mer våkent menneske i møte med meg selv, men også i møte med andre.

Med nye tankebaner kom nye og bedre følelser. Og nytt mot!

Vi kan alle være bevisst våre tanker.

Takk for at du orket å lese.

God klem i fra Brit-Hege❤️

Dette er fortsettelsen til dette innlegget her:

https://brit-hege.com/2019/11/19/lille-speil-pa-veggen-der-del-1/

Det var som å bli kjent med en helt ny person. Meg selv!

Nå kunne jeg bli bedre kjent med meg selv på en helt ny måte.

Plutselig satt jeg på skolebenken i mitt indre å her var det bare å begynne å grave.

Jeg var både lærer og elev, selv så underlig det kan høres ut.

Jeg åpnet opp å slapp til indre bilder av situasjoner ingen hadde fortalt meg hadde skjedd.

Det var ting jeg hadde opplevd som en liten pike uten å ha noen som helst erindring av.

Av og til måtte jeg ringe til min mamma for å sjekke om det jeg fikk opp i mitt indre var episoder som faktisk hadde hendt.

At dette ikke bare var min ville fantasi. Hun kunne da bekrefte det jeg fortalte, at dette hadde skjedd på ekte.

Det gav meg en tillit til å fortsette å søke etter svarene i meg selv, for nå stolte jeg bedre på den informasjonen som kom innenfra.

Det var mange usynlige ting som fløt til overflaten i fra det ubevisste sinnet mitt.

Ting som trengte å belyses.

Av og til kom det opp smaker og dufter sammen med bildene. Det kom også opp følelser som omhandlet situasjonene.

Jeg turte å sitte med følelsene som kom uten å flykte i fra de og stenge de ned. Jeg lot de strømme igjennom meg før jeg slapp tak i de.

Da ble følelsene mine transformert og jeg fikk mindre smerter innvendig.

Andre ganger var det bare helt stille. Å det var bra det også. Ting måtte få synke inn gradvis.

Jeg hadde lastet på meg en tung bør.

Jeg bar også noen bører for andre. Ting som ikke var mitt.

Jeg hadde et stort behov for å slippe ut all den «dritten» jeg ikke trengte å bære med meg videre inn i fremtiden.

Jeg måtte også laste av det som ikke var mine byrder å bære.

Så mye unødvendig indre uro!

Jeg jobbet iherdig med å kvitte meg med all den angsten og frykten jeg bar på.

Er det rart jeg var sliten og tappet for energi? Det var jo ikke plass til noe annet inni meg.

Jeg bestemte meg for at isteden for å trykke ned det vonde å flykte i fra det, skulle jeg begynte å lære av det.

Hva var det det ville vise meg?

Jeg så en klar sammenheng mellom mine «terapitimer» og mine avtagende kroppslige smerter.

På sikt skjønte jeg at jeg ville komme til å få det mye bedre med å være meg.

Det som krevde mest mot var det å tørre å være dønn ærlig med seg selv, selv om det svei i egoet.

Det er vondt å se seg selv feile i situasjoner som man i ettertid ser at man kunne håndtert annerledes og bedre.

Samtidig er lærdommen der for oss hvis vi vil ta tak i den.

Når vi igjen ser på det vonde som skjedde, tenk at her var det mye lærdom å hente.

Både på godt og vondt.

Det er igjennom mine vonde erfaringer jeg føler at lærdommen har vært størst.

Det er når man blir bevisst sine dårlige handlinger at man har en mulighet til å tråkke ut nye spor.

Da kan man finne nye å bedre måter å håndtere livet på.

Hver dag har du muligheten til å starte helt på nytt.

Nå har jeg oppgradert «terapirommet» fra å bare ha et speil, til å ha et kontor i et nydelig åpent landskap.

Der er det to ovale stoler med et bord midt imellom. Her jobber jeg med store og små saker som jeg trenger å løse eller belyse.

Det hender jeg kaster meg oppgitt ned i stolen når jeg trer inn i det værelset.

Eller at jeg traver irritert rundt på gulvet, river meg i håret, smeller knyttneven i bordet å forlanger bedre løsninger av «sjelen» som liksom sitter i stolen på andre siden av bordet.

Vi forhandler oss frem til en bedre fremtid. Fordi vi samarbeider, «sjelen» og meg.

Det du finner av svar i ditt indre er det som vil gi deg det aller beste resultatet. Visdommen sitter nemlig inni deg.

Så er det jo opp til deg om du velger å lytte å lar deg bli veiledet.

Det pussige er at dette hjelper. Det hjelper å løsne på spenninger man bærer på.

Som et undertrykk man trenger å forløse.

Det hjelper på humøret mitt og på den fysiske formen.

«Terapitimen» er blitt min behandlingsform for å få utløp for følelser jeg nødvendigvis ikke trenger å blande andre inn i.

De viktigste samtalene har jeg med meg selv.

Det jeg driver på med er ingen hokus pokus. Det er selvhealing. Kall det gjerne en oppgradering av mitt indre.

Mange ting er bare mitt private.

Det er min historie. Da må taushetsplikten overholdes, å ingenting forlater det værelset.

Det blir som en stille læring som forløser mine indre stridigheter. Det forblir en hemmelighet.

Etter at jeg startet med dette føler jeg mindre og mindre behov for å prate om mine plager til andre. Jeg er sluttet å øse ut til andre om mine problemer.

Selvfølgelig har jeg også samtaler med ekte mennesker. Ingenting kan erstatte trøst og omsorg fra et familiemedlem eller en god og nær venn.

Men jeg prøver å gjøre meg ferdig når jeg er i «terapirommet».

Da føler jeg at jeg heller kan holde fokuset på de hyggelige tingene når jeg snakker med andre.

Eller jeg velger å være den som virkelig lytter, å prøver å komme med gode råd og veiledning.

Det hender jeg må se på samme sak flere ganger. Det er ting som kommer igjen og igjen.

Men hver gang kommer det med nye momenter, andre vinklinger og bedre løsninger.

Dette er den billigste og enkleste terapiformen jeg kan tenke meg.

Man kan kalle denne terapiformen for selvutvikling eller selvransaking.

Ingen penger i hele verden kan erstatte verdien av en bedre psykisk helse.

For man kan ikke kjøpe lykke. Man kan bare skape den fra innsiden.

Nå har du en gylden mulighet til å bli litt bedre kjent med deg selv og din stemme.

Med litt tålmodighet og lyst til å gjøre litt indre arbeid så kan du bli helt hekta.

Det er så gøy når man merker bedring og får gode resultater.

Dette har jeg tenkt å fortsette med resten av livet.

For det har lært meg så enormt mye om det å vokse frem som et tryggere menneske.

Det å heve blikket å gå på uansett hva man hadde med seg i bagasjen.

Pluss at jeg føler meg som en blidere, rausere, friere og mer harmonisk person.

Jeg trenger ikke lengre å tvile på hvem jeg er.

Å følelsen av å være god nok og verdifull akkurat som jeg er, den har jeg klart å grave frem helt på egenhånd.

En ting er å si at man er verdifull, en annen er å føle det inni seg.

Jeg fant en vei ut av depresjonen med å speile meg i mitt indre.

Takk for at du tok deg tid til å lese innlegget mitt.

Stor klem i fra Brit-Hege❤️

Tenkte jeg skulle dele et tips med dere andre som er interessert i dette temaet som omhandler selvutvikling.

Dette er for deg som kunne hatt godt av litt samtaleterapi for å bedre forholdet til deg selv.

Jeg startet gradvis med dette når jeg var inne i en svært vanskelig periode av livet mitt.

Etterhvert visste det seg at denne selvhjelps teknikken ble til god hjelp for meg.

Dette var starten på noe helt nytt og ukjent. Dette skulle komme til å transformere mitt liv fullstendig.

Jeg tok i bruk en teknikk der jeg visualiserte meg selv stående foran et speil.

I starten slet jeg veldig med å få opp et indre bilde av meg selv.

Hvordan var det nå jeg egentlig så ut når jeg stod foran speilet. Etterhvert som jeg øvde så kom bildet av meg selv tydeligere frem og kontakten gikk lettere.

Jeg startet alltid med å roe ned sinnet før jeg gikk å møtte meg selv i speilet.

Jeg satte en intensjon om å få være i kontakt med hjertet mitt.

Fokuset lå på at jeg skulle være åpen og ærlig, samtidig prøve å se meg selv med litt snillere øyne.

Det var først når jeg turte å speile meg uten å dømme det jeg så, at informasjonen begynte å flyte lettere til meg.

Det var da det begynte å komme tydelige svar, både i setninger og bilder.

Etterhvert så forstod jeg at den indre delen av meg, kall det gjerne sjelen, faktisk også søkte om å få komme i bedre kontakt med meg.

Den ønsket å være til støtte å til hjelp for meg.

Dette var denne lille biten i meg som jeg alltid følte at jeg hadde manglet. Nå falt den endelig gradvis på plass.

At min stemme, eller min sjel, skulle komme til å snakke tilbake til meg når jeg stod foran speilet var litt uventet må jeg innrømme. Ja jeg ble litt paff og satt ut må jeg si.

Men jeg ble ikke redd, for plutselig fikk jeg denne indre roen. Det var et trygt å godt rom å være i.

Ting var plutselig ikke så mørkt lengre.

Jeg forstod plutselig at på denne måten kunne jeg faktisk behandle meg selv.

De årene som barndommen hadde visket ut av sinnet mitt, fikk plutselig innpass i hukommelsen min igjen.

Fordi jeg turte å åpne opp til en høyere bevissthet kom stemmen igjennom klarere og klarere for hver gang jeg prøvde.

Jeg stilte meg selv spørsmål, å fikk bakoversveis av svarene.

BOM! Jeg fikk innsikter jeg aldri hadde drømt om. Plutselig så var svarene jeg trengte der.

Uten at jeg egentlig kan forklare alt «det rare» som skjedde med meg, så fikk jeg nå endelig utbytte av å ha fulgt med i alle år på åndenes makt. Men det får bli til senere historier.

Etterhvert forstod jeg også at det er mange som har det sånn som meg.

De har en åpen kanal, men velger enten å stenge det av, eller bruker det bare for å hjelpe seg selv.

De nevner det ikke for noen andre fordi de er redd for å bli sett på som smårar og gal.

Jeg er heldig som har en veldig jordnær mann, som støtter meg og tror på meg når jeg forteller om mine opplevelser.

Det har vært svært viktig. For det er så mange fordommer omkring akkurat dette temaet.

Jeg kan egentlig ikke forstå det, for jeg føler meg altså helt normal.

Dette er jo noe vi alle kan få tilgang til om man bare våger å åpne opp, å tør å tenke litt utenfor den vanlige A4 boksen.

Vi får så utrolig mye hjelp om vi bare tør å bytte ut tvilen.

Med mine nye oppdagelser begynte jeg altså å utforske det ubevisste sinnet mitt.

Det jeg hadde lagret i fra barndommen var der, å nå fikk jeg plutselig tilgang til det.

Det var som å bli kjent med en helt ny person. Meg selv!

Her er lenken til del 2:

https://brit-hege.com/2019/11/20/lille-speil-pa-veggen-der-del-2/

I år som i fjord kommer adventstida og julestria.

I den forbindelsen er kjøpepresset ENORMT stort.

Man ønsker så gjerne å gi fine gaver, men det blir fort tomt i pengeboka.

Vi blir fattigere, å handelsstanden blir rikere.

Hvis noen av dere husker godt, så kanskje dere husker denne adventskalenderen fra i fjord? Det var da jeg laget den for første gang.Jeg la ut et innlegg om kalenderen på facebook, å responsen var enorm. Det overrasket og gledet meg veldig.

Derfor har jeg lyst til å dele dette tipset på nytt igjen.

Jeg syntes nemlig at dette med kalendergaver har tatt litt av de siste årene.

Dette er en påminnelse om hvor enkelt og billig man kan faktisk gjøre det.

Jeg ønsket å glede min kjære med en koselig og personlig adventskalender.

Så hva koster lite, men gir stor glede?

Jeg kjøpte en skriveblokk med linjer, 24 konvolutter, noen klistremerker og ei penn. Alt til under 100 lappen.

Plutselig hadde jeg ingrediensene til å lage en personlig adventskalender.

Jeg åpnet mitt hjerte og lot ordene strømme på.

Jeg kalte adventskalenderen ord i fra hjertet❤️

Litt klisje, men det funket faktisk. Det er nemlig utrolig lett og billig å glede andre med snille ord.

Så skal man heller ikke være så redd for å bruke store ord om kjærlighet og hva man føler.

Plutselig en dag kan det nemlig være for sent……

Man kan også ha andre vinklinger på hvem man kan lage en slik kalender til.

Har du noen du har lyst å glede så er det lett å gi vekk fine ord i gave.

Barn er mottagelig for ros og fine ord. Lær de verdien av å få fine ord istedenfor ting.

Lær de viktigheten av å gi rosende ord som kan løfte og spre glede til andre.

Kanskje dine barn hadde likt å lage en slik adventskalender til sine besteforeldre.

Venner og venninner trenger også av og til å løftes med fine ord.

Det handler om å gi vekk ord som gleder.

Jeg skrev ikke alt ned på en dag da.

Jeg planla det slik at jeg noterte ned litt og litt hver dag over en periode.

Pluss at jeg bestemte meg for at den skulle være gøy å lage.

Den skulle være noe som ikke gav meg press eller prestasjonsangst.

Å ja det tok litt tid.

Men jeg bruke av den tiden jeg ellers ville sittet med nesen i mobilen, på facebook, instagram eller andre sosiale medier, som egentlig er en hjernedød aktivitet jeg gjør alt for mye.

Det handler vel litt om hva man selv ønsker å prioriterer. Hva man ønsker å bruke tiden sin på.

Jeg tok utgangspunkt i hva som betyr noe i hverdagen for meg, om ting han gjør for meg som partner i bedriften B&B.

Målet var å lage en kalender der man løfter partneren sin med ord.

Samtidig ønsket jeg at han skulle reflektere litt over bedriften vår hver dag.

At han fikk tenkt litt på det som gir glede i livet vårt i en hektisk hverdag.

Det samme gjorde jo jeg da jeg skrev den kalenderen.

Jeg var spent og gledet meg hver dag til å høre hva han syntes om ordene.

Det ble litt «julebonus» i bedriften B&B.

#julebonuskanværesåmangt

Det ble en gave fra hjertet❤️

Stor klem fra Brit-Hege.

Det finnes så mange «domstoler» i vårt samfunn.

I tankene våre dømmer vi mer eller mindre hele tiden. Det være seg bevisst og ubevisst.

Det å dømme ligger dypt i oss alle, det er ikke alltid så lett å oppdage at vi gjør det.

Prøv å tenk litt og kjenn etter.

Hvor lett kritiserer og dømmer du andre?

Eller er du kanskje den som dømmer deg selv aller mest?

Hvem er det som har rett til å dømme?

Det er veldig lett å dømme de som har såret deg.

Men hva med alle de som du har såret?

De du ikke engang visste at du har såret?

Har de rett til å dømme deg?

Å være en dommer er en krevende oppgave.

Spesielt hvis du skal dømme andre.

Det er en oppgave som må taes på fullt alvor.

Hvilken domstol sitter du i?

Er du fagdommer?

Er alle fakta lagt på bordet?

På hvilket grunnlag dømmer du?

Dømmer du ut i fra ditt ståsted?

Er ditt ståsted det som er riktig for alle andre?

Er det blitt tatt hensyn til at vi alle har ulike bakgrunner, oppfatninger og ulike reaksjonsmønstre?

Ser du at den samme situasjonen endrer seg når man ser den i fra forskjellige vinkler?

Det finnes alltid flere sider av samme sak.

Det finnes de som ubegrunnet står til doms ovenfor seg selv for ting som andre har gjort mot dem. Det var jo sikkert min egen feil…….

Så finnes det de som ter seg som en dommer overfor hvordan andre mennesker ser ut.

Noen dømmer andre bare på grunn av deres utseende, klesstil, kroppsfasong, hudfarge og rase osv.

Mange sprer fordommer fordi de ikke forstår.

Fordi de mennesker som er annerledes enn de selv gjør de utrygge og redde.

Jeg tror mange liker å kritisere og dømme andre, fordi det gir de følelsen av å være en mye bedre person.

Kan det være at det er lettere å dømme andre, fordi det mange ganger er så vanskelig å se seg selv?

Så har du slike dommere som meg.

Som oppdaget at jeg gikk rundt å straffet meg selv for ting jeg hadde gjort i fortiden.

Jeg var den strengeste dommeren av alle.

Jeg dømte meg selv for mange ting som jeg kunne gjort annerledes.

Jeg måtte tilslutt spørre meg selv et viktig spørsmål: hvor lenge har du tenkt å dømme deg selv så hardt?

Hva er lang nok straff?

Jeg hadde såret meg selv. Jeg hadde såret andre.

Jeg følte at jeg ikke fortjente å ha det bra.

Jeg hadde satt meg selv i «fengsel» på livstid.

Her var det på tide med full forståelse og frifinnelse.

Den stemmen som hele tiden dømmer lager stengsler i ditt indre.

Det eneste alle ønsker er å bli sett og hørt. Aller helst med å kunne være seg selv 100 %.

Uten å måtte tenke på hva samfunnet rundt oss og andre måtte mene.

Vi må også kunne trå feil.

Det er en del av det å være et menneske.

Da blir vi blir en erfaring rikere.

Men så er det å komme seg videre uten å la andres dommer påvirke deg.

Eller å la dommen henge med deg resten av livet.

Det er bare du som kan lære av dine egne feil.

La ingen andre dømme deg. Gå videre.

Vær selv den som lytter og ser uten å dømme andre.

Det er en kunst når man har svært forskjellige oppfatninger om akkurat samme sak.

Man kan faktisk være enig om å være uenig.

Jeg har lært at jeg ikke har noen rett til å dømme andre, så lenge de ikke trår over mine grenser.

Jeg har også lært at jeg var en utrolig streng dommer i mitt indre.

Jeg måtte ut av det «fengslet» mitt og slippe meg selv fri.

Nå har jeg sonet ferdig den dommen.

Jeg er god nok akkurat som jeg er.

For en befrielse det er å slippe å dømme!

Stor klem i fra Brit-Hege❤️

Føler du at du egentlig vet hvem du er og hvorfor du reagerer som du gjør?

Hvor trygg er du i deg selv?

Hvor godt kjenner du ditt indre?

Er du styrt av følelser eller beholder du roen i alle situasjoner?

Vet du hva dine følelser prøver å fortelle deg?

Velger du å lytte til de signalene du hele tiden får?

Hvis du kunne vært din egen veiviser, hvilket godt råd ville du gitt deg selv for å få det bedre?

Hvor ærlig ville du velge å være med deg selv?

Hvis du kunne velge å fremstå som en bedre utgave av deg selv, hvem ville du da være?

Ville du valgt å være akkurat som du er?

Eller kunne du ha jobbet litt for å finne dine beste kvaliteter, å latt de få ta større plass i deg?

Kunne du tatt deg tiden for å bli bedre kjent med deg selv?

Har du det så travelt sier du?

Du har ikke tid til å prioritere deg selv, å trekke pusten for å kjenne etter?

Det er ingen som kommer å gir deg den tiden. Du må faktisk velge å gi den tiden til deg selv.

Du kan velge å la dette øyeblikket være det aller viktigste. For hvis du tenker deg om, hva er tid?

Du lever ikke i fortiden.

Å heller ikke i fremtiden.

Du lever akkurat NÅ!

Dette øyeblikket er faktisk det eneste du har.

Det kan du velge å være mer tilstede i.

Slipp deg selv fri en liten stund.

Tillat deg å nyte å bare være tilstede akkurat i dette øyeblikket.

Lukk øynene, trekk pusten dypt, å kjenn etter. Bare tillat å la alt være akkurat som det er.

Kjenner du det allerede?

At du ble mer tilstede i deg selv?

At du roet ned tankene dine bare med å trekke pusten dypt.

Så kan du kan jo spørre deg selv hvordan du har det?

Kan du prøve å søke litt dypere?

Hva om du kunne tillate deg å være litt nysgjerrig på deg selv?

Hva ligger i det indre rommet du ennå ikke har utforsket?

Hvor ligger visdommen og alle svarene du søker?

Hva kan du lære av deg selv?

Kan du prøve å forstå deg selv ennå litt bedre?

Hva skulle du ønske at du kunne få vite om deg selv?

Vet du egentlig hvor betydningsfull du er?

At du er god nok akkurat som du er?

Hva om du selv sørger for at du har det bra?

At du gjør det du føler er riktig og viktig for deg?

Spør deg selv hva du liker å gjøre.

Hva som gir deg gode følelser.

Hva som skal til for at du skal ha det bra.

Ditt indre kan vise deg vei. Hvis du bare tør å føle deg frem.

Vekk deg selv opp fra dvalen med en større forståelse av hvem du egentlig er.

Ta tiden til hjelp. Det er ikke gjort på en dag.

Følelser og situasjoner forandrer seg hele tiden.

Det gjør du også.

Vær mer åpen for å støtte deg selv.

Lær deg å kjenne hele deg.

Stor klem i fra Brit-Hege❤️

Tusen takk for at jeg tryna, slik at jeg nå kunne bestemme meg for å gå på med nytt mot igjen.

Tusen takk for at jeg valgte feil, slik at jeg nå kan velge det som blir riktig for meg.

Tusen takk for all støtten jeg får nå som jeg har bestemt meg for å legge om kursen.

Tusen takk for alle de endringene som allerede nå trer i kraft, bare ved at jeg bestemte meg for å bytte ut mine tanker med noen bedre.

Tusen takk for at veien har vært hard. Det har lært meg hvordan jeg går på igjen med nye krefter.

Tusen takk for at jeg klarte å stå i så mye motgang. Det har lært meg masse om meg selv.

Tusen takk for at jeg klarte å endre min innstilling på livet. Da fikk jeg det lettere.

Tusen takk for at jeg tillater meg å gjøre drastiske endringer for at livet mitt skal bli bedre. At jeg bruker tiden på å føle meg vel igjen.

Tusen takk for all dra hjelp og støtte i fra universet til å «get my shit together»!

Tusen takk for at jeg kunne velge å legge alt dette dårlige bak meg. Nå kan jeg gå videre å støtte meg selv.

🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼🙏🏼

Det er faktisk mye å takke over selv om livet ikke går helt som du hadde planlagt.

Er du lei av ditt liv sånn som det er i dag, våg å gjør en drastisk endring.

Du kommer ikke noen steder om du ikke tør å ta nye valg.

Endring kommer ikke av seg selv. Du må faktisk gjøre noe for å få resultat.

Å ta vanskelige og ubehagelige valg gir deg en mulighet til å endre situasjonen slik at du skal kunne få det bedre.

Syntes du at det er alle andre rundt deg som er skyld i dine problem?

Kanskje du da burde stanse opp å ta en bedre titt i speilet. For å få litt bedre selvinnsikt.

Står du i en dårlig jobb, velge å bytte jobb.

Er du ulykkelig i forholdet ditt å den andre er en dust, våg å bryt ut.

Er det noen som behandler deg dårlig, ikke godta det.

Det er kun ditt eget ansvar å rydde opp i ditt liv.

Det er ingen andre som kan gjøre det for deg.

Spør deg selv hva du trenger for å få det bedre?

Vær ærlig med deg selv.

Det kan føles ubehagelig. Men det er verdt det.

Husk å elske deg selv først.

Det gjør du ved å ta ansvar for deg selv.

Din lykke er ikke andres ansvar.

Hvis du er ulykkelig er det opp til deg å endre på det.

Stor klem i fra Brit-Hege❤️

Hvis du spør meg hva som har vært den mest transformerende opplevelsen i mitt liv, må jeg si at det var når jeg lærte meg å meditere.

Da endret hele mitt liv seg til det bedre.

Så hvordan kom jeg dit? Inn til et stille hode og en følelse av indre ro?

Når jeg første gang prøvde å meditere på ordentlig, så virket det helt uoverkommelig å finne den roen alle fortalte de fikk av å meditere.

Støyen i mitt hode var nesten uutholdelig. Det var så mye bråk.

Tankene mine var som et lokomotiv på vei mot en katastrofe. Den ene dårlige tankerekken etter den andre.

Det tok aldri slutt. Jeg hadde et liv med indre kaos.

Da skjønte jeg at jeg måtte jobbe med å legge merke til mine egne dårlige tanker, å jobbe bevisst for å snu de.

Jeg forstod også at jeg ikke var mine tanker.

Jeg var heller ikke mine opplevelser, eller mine diagnoser.

Jeg kunne velge å se på meg selv med mye snillere øyne.

Jeg kunne rett og slett begynne å bli bedre kjent med meg selv.

Dette har jeg skrevet om i et tidligere blogginnlegg. Om du vil lese det så finner du det her: Å jobbe bevisst med sine tanker

Jeg tok altså tak i dette med å observere tankene mine.

Men å roe tankene ned å finne stillhet når jeg prøvde å meditere virket nesten umulig.

Jeg fikk et tips om at jeg kunne bruke guidede meditasjoner for å slappe helt av.

Jeg kjente at det hjalp og at de meditasjonene gav meg både sinnsro og energi påfyll.

Jeg følte plutselig at jeg kom i kontakt med en helt ny del av meg selv. En del jeg ikke visste at jeg hadde.

Jeg tenkte at nå er jeg inne på et riktig spor. Det gav meg lysten til å prøve uten guiding.

Så jeg begynte å trene hver dag på å koble ut støyen i hodet mitt.

Etterhvert som jeg trente på å fange stillheten gikk ting lettere.

Kroppen min kom raskere og raskere inn i meditasjonstilstand.

Det gikk ikke lange tiden før jeg klarte å slappe av helt på egen hånd.

Jeg klarte faktisk å guide meg selv inn til nye innsikter og oppdagelser.

Da startet mitt nye eventyr. En reise for å bli bedre kjent med mitt indre landskap.

Det kom overraskelser jeg ikke hadde anelse om fantes i meg.

Nye oppdagelser om meg selv sto i kø.

Men først måtte jeg bane meg vei igjennom sårene mine.

Det er ikke alltid så lett å møte seg selv i døra å se på sine mørkeste sider. Jeg bestemte meg for å sluttet å flykte i fra meg selv.

Jeg måtte våge å være dønn ærlig om meg selv og det jeg fant.

Jeg måtte bli bevisst mine egne såre følelser, å starte på min egen behandling.

Jeg hadde nå oppdaget at jeg selv satt inne med den kunnskapen ingen andre kunne fortelle meg.

Jeg begynte å lytte til det min sjel kunne vise meg.

Det kom strømmende på med minner fra min barndom, minner jeg hadde fortrengt.

Jeg ble kastet inn i en form for traumebehandling der jeg plutselig var både lærer og elev.

Jeg ble satt på skolebenken i mitt indre.

Hva var det jeg bar med meg av traumer, følelser og oppfatninger om meg selv?

Jeg måtte grave dypt for å finne ut hvem jeg egentlig var.

Jeg turte å ta alle de skumle følelsene mine å brukte de som en veiviser.

Det var følelser som skam, frykt og angst.

De følelsene som holdt meg nede og tappet meg for energi. De jeg alltid bare presset ned i håp om at de skulle gå over av seg selv.

Jeg lot de vise meg vei slik at jeg kunne få det bedre inni meg. Det var mye som måtte læres og håndteres.

Det var ingen enkel oppdagelse, å det måtte gjøres gradvis.

Tålmodigheten min fikk virkelig kjørt seg.

I dag ser jeg at det måtte komme gradvis.

Det er bare så mye man kan håndtere som et lite menneske.

Det er en lang prosess å slippe ut alt man har stengt inne i seg.

Det er ikke gjort over natten.

Å noen ting må man jobbe med i flere omganger.

Jeg har vært så sint på meg. Banket meg selv så hardt å dømt meg selv nord og ned.

Hvorfor hadde jeg tillatt meg selv å bære med meg så mye rusk i maskineriet?

Kanskje mange av mine kroppslige plager kunne vært unngått om jeg hadde hatt fått lære meg viktigheten av å meditere allerede som barn.

Jeg føler jeg har vært frakoblet meg selv store deler av livet uten å vite hvem jeg egentlig var.

Det er først nå jeg føler at jeg har fått kontakt med den delen av meg selv som gjør at jeg føler meg helere som menneske.

Jeg har fått en mye større forståelse om meg selv.

Jeg har lært meg selv hvor viktig det er å elske alle delene som er meg.

Tenk om jeg bare hadde blitt vist tidligere at jeg kunne hvile i mitt indre, å kunne hente mye av min støtte der.

Stille tid gir rom for økt velvære.

En av mine store ønsker er at barn blir opplært til å meditere allerede i første klasse.

At de får lært seg viktigheten av å stilne sinnet sitt for å komme i en dypere kontakt med sitt indre.

Da får de større selvinnsikt å blir mer bevisst sine egne tanker og følelser. Da kan de lære seg å finne roen og styrken i seg selv.

I dag er det sånn at de fleste hele tiden leter etter svar og anerkjennelse utenfra.

Jeg tør påstå at du har de svarene du trenger inni deg.

Det er ikke sikkert at du skal gjøre det du blir fortalt av de rundt deg.

Du kan bli veiledet, men så skal du lære deg å lytte til dine egne signaler.

De signalene som gir deg styrke til å forme deg som den unike personen du er ment til å være.

Den innsikten ingen andre kan fortelle deg. Den innsikten bare du innehar.

Stillhet er den reneste bevissthet for å kunne ta i mot informasjon.

Jeg møter så utrolig mange som sier at de ikke får til å meditere.

At de har prøvd, men at de fremdeles ikke får det til. Så etter et par forsøk så gir de helt opp.

De tror at man må tømme hodet helt for tanker, og sitte i den berømte lotus stillingen for å mestre det.

Mange tror det handler om å ta kontroll over sine tanker.

Men for meg handler det om å observere mine tanker, for så å la de seile videre.

Det er når jeg mediterer å kobler meg på stillheten at jeg rydder plass til nye tanker og ideer.

Det er stedet der innsikter, inspirasjon og kreativiteten strømmer.

For meg er det da alle svarene kommer.

Det er her jeg finner mitt uendelige potensiale.

Det å lære seg å meditere har også mange helsefordeler.

Forskere mener at det reduserer stress, reduserer angst og depresjon, forbedrer selvbilde og oppmerksomheten din, du får bedre søvn, lavere blodtrykk, og økt bevissthetsområde.

Det finnes mange forskjellige måter å meditere på.

Kanskje du er en som mediterer uten å vite om det.

Det passer nemlig ikke for alle å sitte i sofaen å gjøre det.

Meditasjon kan være når du går en tur ute i naturen, strikker, trener, gjør husarbeid, maler, lytter til musikk osv.

Det er når en strøm av tanker faller til ro, å du klarer å være i stillhet i ditt indre at du mediterer.

Du må bare finne ut hva som passer best for deg.

Det jeg gjør er å lukke øynene, legger en hånd på hjertet mitt for å få bedre kontakt med meg selv.

Så trekker jeg pusten dypt tre ganger, å lar alle tankene seile.

Vips så er jeg plutselig på reise i mitt indre landskap.

Faller jeg ut i en tankerekke, vender jeg straks bevisstheten tilbake innover igjen.

Meditasjonen ble ikke ødelagt selv om jeg datt litt ut.

Jeg ble jo faktisk bevisst på den tankerekken, å lot meg selv lede tilbake til roen igjen.

Jeg blir så fredfull og letthjertet når jeg søker stillheten.

Det er for meg blitt førstehjelp å forsvinne inn i meg selv, rett å slett for å «lufte» meg.

Det blir nesten som å ha tilgang til et åpent vindu med fuglekvitter, sval bris og frisk luft akkurat når man vil.

Mye rot utenfor, men mye ro innvendig.

Tusen takk for alle de fine og støttende meldingene jeg har fått i forbindelse med mitt forrige innlegg Kan overgrep i barndommen gjøre deg sterkere som voksen?

Det innlegget satt så langt inne å tørre å dele med dere. Derfor er jeg så utrolig takknemlig for alle dere som tok dere tid til å kommentere.

Dere er gull verdt for meg. Takk for din støtte.

Stor klem i fra Brit-Hege❤️