I livet er det oppturer og nedturer.

I blant går vi oss vill.

Vi mennesker vil ha lette kjappe løsninger. Ingen av oss ønsker å kjenne på det som er ubehagelig.

Vi går oss bort i selvhjelps metoder som bare hjelper oss der og da.

Vi vil ha hjelp og vi vil ha det nå!

Jeg tror det finnes hjelp, men de store utfordringene i livet løses ikke over natta.

De delene må du jobbe med over tid.

Jeg kan anbefale deg å bruke tid på de delene av deg som står i skyggen din.

Det er den delen vi skammer oss over og som vi prøver å skjule for andre.

Det er den delen vi ikke vil vedkjenne oss.

Der er også den delen som er lettere å se i andre enn i oss selv.

Skyggen vår har en tendens til å krype inn i livene våre å jage oss, helt til vi velger å konfrontere den.

Det går helt fint å undertrykke skyggesiden sin.

Men da løser du ingen oppgaver og uvitenheten kan være en stor fiende i ditt ubevisste sinn.

Av og til kommer skyggen vår å biter oss i ræva.

Da må du håndtere det du har skapt ubevisst.

Skyggen er en del av oss som vi ikke kan løpe i fra.

I skyggen ligger mange av våre vonde tanker og vonde opplevelser.

Her ligger det negative egoet vårt. Den siden av oss som vi ikke liker.

Det fine er at hvis vi tar oss tid til å studere skyggesiden vår blir vi mer selv-bevisste.

Det øker følelsen av å bli helere som menneske.

Når man får større selvinnsikt er det også med på å helbrede gamle sår.

Finn ut av hva du skulle lære om dette vanskelige.

Det kan gi deg mange positive varige endringer.

Det ligger mye styrke i å være bevisst sin egen skygge.

Det handler om å ta eierskap over de dårlige sidene og ikke la de styre og dominere deg.

Ikke detoner en bombe i trynet på andre fordi du ikke liker eller forstår deg selv.

Hvis du forstår deg selv bedre kan du lettere unngå å la deg trigge negativt av andre.

Skyggen din vil bare lære deg noe om deg selv.

Har du angst eller blir tappet av noe du ikke helt kan sette fingeren på er det ubevisste sinnet en god plass å starte å søke.

Det å finne ut hva eller hvem som står å skygger for deg er veldig nyttig.

Det handler ikke om å bli kvitt mørket og smerten, men å belyse det slik at vi kan vokse ut av skyggen vår.

Det hjelper ikke å dytte det i fra deg, for det er en del av deg selv.

Det er fullt mulig å lære å akseptere sine mørke sider, uten å dømme seg selv for at man har de.

Jeg har nettopp vært igjennom en helsikes rundreise i mine skyggedaler.

Det var utrivelig men nødvendig.

Det var hjelp til selvhjelp.

Nå har jeg i studert skyggen min nok for denne gang. Jeg takker for lærdommen og børster det av meg.

Jeg kjenner nå i ettertid er at mye av min frykt er blitt transformert og jeg føler meg lettere innvendig.

For meg var det viktig at disse tingene kom opp til overflaten.

Jeg kan nå gå videre uten styggen på ryggen.

Du kan ikke være mørkeredd om du vil ha en varig endring i livet ditt.

Ta frem skjelettene du har i skapet ditt. De fortjener å komme ut å lufte seg litt.

I blant kan skyggen din være til stor hjelp hvis du ønsker å skape forandringer til det bedre.

Det hjelper å lære deg å verdsette og integrere også den mørke delen av deg.

Da vokser du som menneske.

Takk for at du leste.

Stor klem i fra Brit-Hege❤️

Allerede fra barnsben av var jeg så utrolig sårbar.

Jeg har alltid vært konfliktsky og hatet når andre hevet stemmen.

Som barn holdt jeg alltid henda for ørene mine for å beskytte meg når det ble for høye røster.

Som voksen var jeg alltid den som tapte når andre hev seg i diskusjoner. Det var nesten som om jeg følte ordene som piskeslag.

Jeg følte meg uvel og utmattet når det ble krangling eller når jeg var nær sinte personer.

Derfor har jeg alltid følt meg som en av de svake i samfunnet.

En av de som ikke tålte så mye og som var svært tander.

Jeg forstod ikke hvorfor ikke jeg kunne være tykkhudet og fungere slik som alle de andre.

For meg ble det en belastning å vokse opp i et samfunn der sårbarhet ikke ble sett på som en kvalitet.

Det å få høre gang på gang at: nå du må bli tøffere, ikke vær så nærtagende! Kom igjen dette tåler du!

Det fikk en slags motsatt effekt.

Det gav meg en veldig lav selvfølelse. Det andre raskt børstet av seg gikk jeg å grublet på i lang tid.

Jeg bet tennene sammen å prøve å passe inn i et A4 samfunn som aldri ville fungere bra for meg.

Det var ikke til særlig nytte, for da måtte jeg dempe ned og skjule en stor del av den jeg var.

La det være sagt at jeg virkelig prøvde.

Jeg prøvde å være like tøff som alle andre.

Jeg hadde jo ikke peiling på hvorfor jeg var så tander, men jeg prøve tappert å passe inn.

Tilslutt var kroppen og hodet så stresset og overbelastet at jeg ikke fungerte i jobb lengre.

Det ble så ubehagelig å være meg at jeg ble både fysisk og psykisk syk.

Ting kunne ikke fortsette slik som før. Jeg måtte ut av yrket for å prøve å finne mitt eget tempo.

I dag har jeg forstått at jeg er er født med et personlighetstrekk som kalles for høysensitiv.

Jeg hadde aldri hørt ordet høysensitiv før jeg var langt opp i 40 årene.

Det sies at en av fem har det. Det er altså 15 til 20 prosent av befolkningen. Og det finnes hos like mange kvinner som menn.

Når jeg forstod det, var det som et lass falt av skuldrene mine.

Det var jo egentlig ikke noe feil med meg. Jeg var bare født med et ekstra fintfølende nervesystem.

Det å være høysensitiv er ingen sykdom.

Men det kan være overveldende å være så følsom. Faktisk litt slitsomt til tider.

Vi høysensitive har et fellestrekk som gjør at vi reagerer sterkere på lukter og på støy.

Vi har en fin egenskap som mange andre ikke har. Det viser seg at vi får med oss mange flere inntrykk enn andre og vi har evnen til å føle alt mye sterkere enn andre.

Vi er utstyrt med sterkere sosiale antenner.

Jeg er svært var på andres følelser. Litt sånn at er du trist eller sint, ja så blir jeg også det.

Jeg lar meg lett påvirke hvis jeg ikke beskytter meg.

Jeg blir svært lett såret, men også veldig lett rørt.

Det å la seg bevege av vakre omgivelser, nydelig musikk, et barn som smiler, rosende ord eller en rørende historie er egentlig veldig fint.

Vi skaper våre liv ut i fra det vi føler. Er det ikke riktig for oss så blir vi fort utmattet og i ubalanse.

Jeg er i tillegg en ekstrovert person som elsker å være sammen med andre.

Til tider er det vanskelig å kombinere det og høysensitiviteten, for det gjør meg lett utmattet og sliten.

Da må jeg ikle meg rollen som en introvert å bevisst trekke meg tilbake for å ladde.

Jeg har alltid et stort behov for å være alene i etterkant av en sosial sammenkomst for å fordøye alle inntrykkene.

Et fellestrekk for oss sensitive er at vi har problemer med å takle overfladisk prat. Vi elsker dype fortrolige samtaler og samtaler som går i dybden.

Jeg opplever ofte av vi tiltrekkes de som har behov for å lette sitt hjerte og snakke om sine vansker.

Det er godt å være til støtte, men vi må bare passe på at vi ikke blir en søppelbøtte for andres problemer.

Jeg velger å prioriterer møter som gir kontakt av høy kvalitet.

Vi som i tillegg har et «snill-pike-syndrom» har et større behov for å sette tydelige grenser.

Det er ikke alltid så lett å si nei. Her har det for meg vært mye prøving og feiling.

Det er vanskelig for meg å trekke meg tilbake for å ladde når jeg har det sosialt og trivelig.

Hvem vil vel ikke ha et velfungerende liv der utmattelse ikke er et symptom på det å ha vært sosial?

Det er viktig for oss som er høysensitiv å lytte til kroppens signal og skjerme oss slik at vi ikke blir overstimulert og slitne.

For meg vil alltid være en usynlig grense som jeg hele tiden må være bevisst på.

Det har vært episoder der jeg har vært sur og sint og vanskelig å være sammen med. Kun fordi jeg har hatt vanskeligheter med å sette grenser.

Jeg har hatt dager der jeg har grått fordi det har føltes som et nederlag å måtte innse at jeg har hatt mine sosiale begrensninger.

Er man ekstra følsom må man prioritere det som føles riktig og viktig for å skjerme seg litt.

Jeg har måtte lære meg å gi plass til følsomheten min.

Jeg har måtte lære meg å elske det å ha alenetid. Nå er det blitt en livsviktig del som jeg må ta meg tid til for å kunne fungere optimalt.

Det å kunne meditere for å roe sinnet mitt har vært førstehjelp.

I alle år har jeg sett på min sårbare side som en svakhet.

Det tillater jeg meg ikke å gjøre lengre.

Nå som jeg har lært meg å se fordelene med å være en følsom person så ser jeg på det som en styrke.

Det er fint å kunne oppleve ting så dypt og inderlig og samtidig slippe å leve et overfladisk liv.

Er du høysensitiv? La sårbarheten bli din styrke!

Tusen takk for at du leste.

Stor klem i fra Brit-Hege❤️

Livene slik vi var vant med ble drastisk endret når pandemien kom, og en hel verden ble berørt.

Vi ble tvunget inn i mange nye måter å leve på for at dagliglivene våre skulle fungere best mulig med et veldig smittsomt virus i omløp.

Hva om viruset aldri hadde kommet. Ville livene våre bare fortsatt akkurat som før?

Jeg skal dele litt av hva som har endret seg for meg siden covid-19 kom å rotet til mine fremtidsplaner.

Dette er mine refleksjoner omkring en verden i endring.

Alt starter med deg og dine valg.

Når landet stengte ned og karantenetiden ble innført var vi midt i en flytteprosess. Alle våre eiendeler var pakket ned, å vi måtte en periode ut på leiemarkedet. I den boligen hadde vi med oss bare det som var høyst nødvendig.

Det lærte meg å være takknemlig for lite.

Alt jeg behøvde var tak over hodet, ei seng og ei dør jeg kunne låse for å føle meg trygg.

Mye alenetid i min vante hverdag gikk over til å bli ennå mer alenetid når viruset kom.

Det viste seg å være nyttig.

For når man tilbringer mye tid alene får man god til til å tenke på både vaner og uvaner, og hva man kan endre for å få det bedre.

Riktig mat styrker immunforsvaret.

Jeg fikk nå tid til å ta en nærmere titt på mitt kosthold. Mindre selskapeligheter gav riktignok et mindre sosialt liv, men det gav meg også muligheten til å endre det som ikke var bra når det kom til mine matvaner.

Mindre kaker, vin og festivitas gjør det lettere å være konsekvent når det kommer til å takke nei til dårlige utskeielser.

Jeg luket ut maten jeg ikke behøvde i kjøleskapet mitt. Søppelmat ble erstattet med mer frukt og grønt. Isteden for å tenke slankekur endret jeg fokus og tenkte at nå behøver jeg å forbedre mitt immunforsvar.

Selvfølgelig skal man også unne seg noe godt i blant. Det er kjempeviktig.

Nød lærer naken kvinne å spinne sies det.

For å ikke gå på veggene i karantenetiden måtte jeg finne på noe som holdt meg sysselsatt. Jeg strikket som en gal for å få tiden til å gå. Ja også for å føle meg nyttig.

Da fikk den kreative delen i meg vokse.

Dette holdt også hjernen okkupert slik at tankene koblet ut frykten som bredte seg like raskt som viruset spredte seg.

Naturen kan lindre frykten man har.

Viruset fikk meg også opp og ut av sofaen hver dag uansett vær. Når man satt inne mutters alene gikk tiden bedrøvelig langsomt. Da ble det ennå viktigere for meg å komme meg ut på den daglige mosjonsturen min.

Det hjalp enormt for det mentale.

Ute i naturen kom indre ro og jeg fikk brukt kroppen min.

Den som sparer har har….

Jeg er blitt mer bevisst på hva jeg velger å bruke mine penger på.

Reisingen er redusert til et minimum, så der går det mindre penger.

Nå går jeg mindre ut på cafeer og restauranter pga smittefaren. Det merkes godt for her i Norge er det stive priser hvis man er ofte ute å spiser.

Det ble mange avlyste bryllup, konfirmasjoner og bursdager. Da falt også behovet for å kjøpe nye fine antrekk vekk. Jeg er flink å bruker de klærne jeg allerede har.

Det er fint for meg som privatperson, men jeg syntes skikkelig synd på reiselivsnæringen og restaurantbransjen som har fått seg en alvorlig knekk.

Det er mange bedrifter som nå må endre seg og tenke helt nytt. Men dessverre for veldig mange ender det med konkurs.

Velg dine venner med omhu.

Nå er det anbefalt å ha en veldig liten omgangskrets for å forhindre spredning. Det skal også gjøre smittesporingen lettere.

Da får du en mulighet til å reflektere over hvem som er dine egentlige venner. Hvem er de som beriker livet ditt og gjør det meningsfullt. Tenk nøye etter, hvem gir deg påfyll og hvem drenerer deg for energi.

Dessverre finnes det også de som føler seg ennå mer ensom og alene nå under pandemien. De fleste av oss har nok et godt støtteapparat rundt oss. Men de uten et godt sosialt nettverk blir fort usynlige. De må vi være ekstra oppmerksom på.

Gi av din tid til noen som behøver det.

Mitt hjem er mitt tempel.

Jeg fikk plutselig masse tid til å ta tak i ting i hjemmet. Interiørarkitekten i meg fikk et akutt behov for å rydde, male og pusse opp. Det tror jeg også veldig mange andre valgte å brukte karantenetiden til. Mange boliger ble både ryddigere og koseligere.

Kjenn deg selv.

Selvutvikling er et ord som for mange betyr selvransaking. Det frister kanskje ikke så mye.

Jeg har brukt mye tid på å lære meg selv å kjenne. Det har virkelig vært verdt det, for nå har jeg det bedre med seg selv.

Viruset gav meg også et behov for å tro på noe større. Jeg tror at dette viruset kom for å endre vår bevissthet som mennesker.

For meg virker det som om det nå er blitt en større søken etter spiritualitet. Mange stilner sitt sinn og søker etter å komme i en dypere kontakt med seg selv.

Med all frykt og kaos i verden er det desto viktigere å finne roen inne i seg selv.

Nå er også flere kirker og synagoger blitt hardt rammet av terror.

Jeg tror at nå som selv de mest ihuga kirkegjengerne blir tvunget til å være hjemme, så må de finne sin Gud på andre måter enn før. Kanskje de nå kjenner at de ikke trenger å tilbringe tid i kirken, eller med andre, for å føle tilhørighet til noe større.

Det at jeg ble tvunget til mye alenetid gjorde at jeg åpnet opp for en større bevissthet. Det var med å henvende meg inn at jeg fant min frisone, og her slipper jeg ned mitt anker slik at jeg står stødigere.

Når jeg vender meg inn og stenger av for all verdens støy, da får stillheten ord.

Hver dag skjer det mange ting i samfunnet rundt oss som påvirker oss enten vi liker det eller ikke.

Endringer kan være svært smertefullt for mange.

Men om man ikke er åpen for å skape en endring, så kommer det heller ingen forandring.

Det er mange ting som bør endres på vår planet. Gamle utdaterte systemer og måter å tenke på må forandres for at vi som helhet skal få det bedre.

Dette smittsomme viruset stopper oss i å være like sosial slik som før. Det skaper rom og mulighet til å lære deg selv bedre å kjenne, og gir deg tid til å finne ut hva og hvem som er viktig for deg.

Dessuten er det en fin egenskap å kunne kose seg i sitt eget selskap. Det skaper muligheter til refleksjon og endring.

Derfor er alenetid noe vi alle burde verdsette.

Har denne pandemien endret dine vaner og verdier?

Ta deg tid til å reflektere. Ser du bare hindringer med covid-19? Det er vel ikke bare negative ting som har kommet frem under denne pandemien?

Forhåpentligvis har du funnet mer ut av hva som er viktig og verdifullt for deg i livet ditt.

Om verden skal endres må vi starte med oss selv.

Jeg tror og håper at vi med tiden vil få et mye varmere samfunn. Men en endring tar tid.

Vi må være villig til å endre oss, å skape de endringene vi selv ønsker skal skje rundt oss.

Ønsker du et liv i glede, da må du spre mer glede.

Husk at det er dine valg som endrer fremtiden.

Takk for at du leste.

Stor klem i fra Brit-Hege❤️

Når dagen er over og du endelig kan legge deg, hvem er du da?

Er du den som faller ned med hodet på puta og sovner etter 2 sekunder?

Eller er du den som må fordøye dagen med å tenke igjennom alt det som har skjedd?

Ligger du å grubler på hva du eventuelt kunne gjort annerledes? Eller tenker på det du burde rekke å gjøre i løpet av morgendagen?

Er du i første kategori håper jeg at du vet å sette pris på det.

Er du i den andre, slik som meg, håper jeg dette tipset kan være noe du kan prøve på når du sliter med å få sove.

Ta kontroll over ditt eget hode med å styre dine tanker i riktig retning.

Jeg var en seriøs selvpiner. Jeg plaget meg selv hver kveld med tanker og bekymringer som viste seg aldri å bli noe av.

Jeg bestemte meg for å endre på dette mønsteret med å tvinge hjernen min over i positive tankebaner, om den ville det eller ikke!

Det er faktisk jeg som er sjefen over mine tanker, og det er jeg som bestemmer hva som er lov til å tenke på.

Takknemlighet gir god innvendig ro.

Jeg trekker KUN frem det beste som skjedde meg i løpet av dagen. Det trenger ikke være de store tingene, men de tingene som gjorde meg glad og takknemlig.

Jo mer jeg takker, jo bedre føler jeg meg, å jo mer finner jeg å takke for.

Min overaktive hjerne faller lettere til ro når jeg styrer den inn på alt det gode jeg har opplevd.

Da slapper også kroppen min bedre av og jeg faller lettere i søvn.

Jeg fant ut at dette var en fin vane som fungerer veldig bra for meg, å som jeg nå elsker å gjøre hver kveld.

Litt indre kveldsstell før jeg sovner er blitt en fin vane.

Jeg har en ring med 7 stener som jeg alltid har på meg. Den har etterhvert blitt min takkering💍

Den ringen fyller jeg hver kveld med 7 ting som jeg er takknemlig for.

Det står skrevet i hver lille sten alle de gode opplevelsene mine. Resten gir jeg slipp på.

Du kan også lage deg en takkering eller takkestein. Liker du å skrive kan en takknemlighetsdagbok være supert å ha på nattbordet.

Avslutt alltid dagen med takknemlighet.

Det å vise takknemlighet og sende en takk til dagen som gikk er en veldig fin øvelse. Da fyller du deg selv med velvære før du sovner.

Prøv det, å legg merke til om du får du en roligere natt fylt med bedre søvnkvalitet.

Hva velger du å ha fokus på når du legger deg for natten?

Takk for at du leste.

Klem i fra Brit-Hege❤️

Av og til har man behov for å lette sitt hjerte og lufte sine tanker.

Det å angre på at man sa noe i all fortrolighet til en venn, som ikke kan trekkes tilbake eller endres på, det føles ikke godt.

Det kan være at vennen misoppfattet eller misforstod deg. Eller ennå verre, fortalte det videre uten din tillatelse.

Gammelt jungelord: «Det en vet, vet ingen. Det to vet, vet alle.»

Å helt ærlig, vil du at dine venner skal vite alle dine innerste personlige tanker?

Skal du være dønn ærlig, da kan penna være akkurat den vennen du behøver.

Det å dele med seg selv, å sette ord på ting er undervurdert.

Få ordene ned på papiret og skriv ut det du tenker for å lette på trykket. På papiret kan du dele ALT uten å være redd for å såre noen.

La penna løpe av gårde som en god venn du kan dele alt med. Den vennen som bare lytter og tar unna det verste trykket.

Når jeg har skrevet side opp og side ned, så kommer roen innvendig.

Dette har hjulpet meg overraskende mye.

Av og til behøver jeg å lese igjennom det jeg har skrevet. Av og til ikke.

Det jeg ikke vil at noen andre skal lese brenner jeg i en stålbolle under ventilatoren.

Jeg er i alle fall ikke redd for å uttrykke meg når jeg vet at jeg skal brenne det etterpå.

Bare pass på at det ikke startes en brann! Brenn ting utendørs om nødvendig.

Grunnen til at jeg brenner det jeg har skrevet, er fordi at jeg ikke vil at noe så personlig skal leses av noen andre. Jeg ønsker bare å frigi det.

Husk at dine skrevne ord kan være til hjelp for deg, men kan være til stor skade for andre.

Jeg har mange kladdebøker jeg «klorer» i.

De bøkene som har ark man kan rive ut bruker jeg når jeg vet at jeg trenger å brenne. Man gir slipp for å skape indre fred. Det blir som en renselse.

Flere ting man kan gjøre for å tømme hodet er å lage lister.

Det gjør min mann. Han må alltid lage lister. Det hjelper han slik at han får ro i hodet. Han slapper bedre av når han får skrevet ned på et ark alt han ikke må gå rundt å huske på.

Skriver man lister så ser man ofte lettere det som trengs å prioriteres først.

Et annet eksempel er hvordan man føler seg etter en endt skriftlig eksamen.

Man har brukt dagen på å få uttrykt det man har lært. Å når man har levert inn besvarelsen så har man en tendens til å falle sammen, sliten men utrolig lettet.

Vi alle har et behov for å uttrykke oss.

Kom i gang med skriving du også.

Det å blogge har hjulpet meg masse når det kommer til å uttrykke meg.

Nå som jeg skriver en blogg og deler hva jeg gjør for å hjelpe meg selv, ja da er det stadig vekk noen som tar kontakt med meg.

Det er jeg veldig takknemlig for.

Det gjør at jeg ikke føler meg ensom nå i disse korona-tidene.

Hurra for at man kan holde kontakten over internett, slik at man hindrer at denne pandemien sprer seg ytterligere.

Så ta frem penn og papir. Skriv så blekket spruter. Skriv notater på mobilen. Start en blogg. Del dine historier om du føler for det.

Du kan bli overrasket over hvor mange som får hjelp av det du skriver når du tør å dele av dine erfaringer med dine egne ord.

Takk for at du leste🙏🏼

Stor og god klem i fra Brit-Hege❤️

Vi vet at riktig mat og daglig mosjon er viktig.

Men hva med det mentale?

Mental styrketrening har vært mitt daglige fokus de siste årene.

Jeg har jobbet med å gi mine slitne tankebaner en fullstendig overhaling.

Det har vært høyst nødvendig, for livet endrer seg ikke, om man ikke endrer måten man tenker på.

Når man strir innvendig føles ikke livet så lett. Negative tanker gir negative følelser, og da blir man lett en møkkaspreder.

Husk at det ikke alltid er så lett å se seg selv utenfra. Det gjelder både deg selv og andre.

Indre arbeid kan være utrolig effektfullt, for da får du en viss peiling på hva som foregår på innsiden.

For det du føler innvendig reflekteres også ut i den ytre verden.

Bare prøv å legg merke til det.

Hvis du er sur blir også de rundt deg sur. Sprer du latter og glede så begynner de rundt deg å smile.

Du kan endre dine negative tankebaner med å jobbe bevisst for å snu de.

Styr sinnet ditt i riktig retning, som en kaptein tar kontroll over sin skute.

Hvis vi da også minner oss på at når livet er lettere, så er også tankene lettere.

Eller er det motsatt?

Er det slik at man må starte med tankene for å få det lettere i livet?

Det er her mange av oss feiler. Vi sitter der å venter på at livet skal bli lettere, uten å bidra til å gjøre endringen selv.

Man må alltid starte med seg selv.

Start med å legge merke til dine tanker. Har de et lystig tonefall eller er de dømmende? Gir de deg energi eller tapper de deg?

Det er hele tiden en konstant strøm av tanker. Man kan aldri stoppe å tenke.

Men man kan blir mer beviss på hva man tenker, å slutte å høre på alle de negative tankene sine.

Start med å gi deg selv tid til å endre og forbedre måten du tenker om deg selv på.

Vask vekk de tankene som ikke gir deg vekst.

Av og til har vi et behov for å hvile innvendig. Koble ut sinnet for å kunne slappe helt av.

Det er ingen bryter vi kan slå av for å slutte å tenke.

Men fortvil ikke.

Man kan trene på å roe ned sinnet sitt, selv om man aldri kan få slått det helt av.

Det er så mye man selv kan gjøre for å oppnå indre ro og for å få en følelse av velvære.

Her gir jeg deg et stikkord. MEDITASJON.

Når du kommer i en dypere kontakt med ditt indre så kan du finne masse uventet støtte og veien lyses opp for deg.

Jeg går nå hver dag på mine mentale treningsturer.

Uten den støtten jeg får innvendig ville livet mitt vært kjedelig og grått.

Uten den daglige meditasjonen hadde jeg aldri funnet den indre roen.

Jeg hadde fremdeles slitt med en stresset kropp som hadde jobbet på høygir selv om jeg satt stille.

Jeg har en til tider veldig overaktiv hjerne som mest sannsynligvis hadde forstrukket en muskel om ikke jeg hadde roet den ned.

Det mentale bildet av meg selv har endret seg enormt den siste tiden.

Jeg føler meg sterkere, gladere og i bedre balanse.

Jeg har satt meg selv nye mål og er nå mer enn noen gang full av iver etter å komme igang med livet mitt.

Takk for at du leste.

Stor klem i fra Brit-Hege❤️

Har du tenkt på at alle i verden har en venn som kalles sjelen.

Det er den delen av deg som er bortgjemt innvendig i deg, og som lengter etter å bli tatt vare på.

Sjelen er den delen av deg som drømmer om å bli elsket for akkurat den du er.

Så hva kan du gjøre for å gi sjelen din næring?

Du kan starte med at hver gang du vasker hendene så smilet du til ditt eget speilbilde. Si pene ting til deg selv mens du ser rett inn i dine egne øyne.

Det kan da ikke være så vanskelig spør du?

Jo for veldig mange føles det helt unaturlig. Mange syntes det er vanskelig å elske seg selv.

Vi har aldri blitt opplært til å si pene ting til oss selv.

De fleste av oss er blitt opplært til å sette alle andre foran seg selv.

Kan du begynne å sette deg selv først?

Start med å ta armene rundt deg selv å si pene ting til din sjel.

Det å elske deg selv høyt er det viktigste du gjør for å komme i bedre kontakt med din sjel.

Planlegge en dag der du oppriktig går inn for å ta vare på deg selv og gir deg selv påfyll.

Det kan være noe så enkelt som å lage deg en kopp te, ta på deg hodetelefonene dine for å høre på din favoritt musikk.

Eller kanskje sjelen din elsker å danse. Dans litt for deg selv. Du er jo alene så du trenger ikke være redd for at noen skal le av deg.

Kanskje du behøver en dag ute i skogen der du legger deg ned på bakken å bare lytter til trærne som gror. Nyter stillheten og tar inn alle lydene i naturen.

Det kan være bare noe så enkelt som å våkne opp uthvilt en dag.

Finn ut hva som gjør deg lettere til sinns og gladere innvendig.

Hva gjør deg sjeleglad?

Sett overskudd i hverdagen som ditt hovedfokus fremover.

Husk at den tiden du tilbringer med deg selv er til stor nytte også for andre.

Vær litt egoist å la andre ta vare på seg selv.

Har du vært flink nok til å lade dine egne batterier, så har du mer overskudd å kan spre av din positive energi til andre.

Det er så viktig med egentid og selvpleie.

Det aller viktigste du gjør fra og med nå, er å begynne å ta bedre vare på deg selv.

Støtt din sjel til et lettere og rikere liv.

Ha en sjelfull dag!🌹

Stor klem i fra Brit-Hege❤️

Tiden er inne for å ØSE UT KOMPLIMENTER!

Vær raus med ordene og del de ut i øst og vest.

Her kommer en liten utfordring til deg.

Øv deg på å gi en litt annen type komplimenter.

Istedenfor at du gir komplimenter som går på utseende eller ting, gi gode komplimentene som handler om egenskaper, energi og adferd.

Isteden for å å si slike ting som

«så fin du er på håret» eller,

«den kjolen/buksa satt så fint på deg»,

» fin veske eller bil/hus»,

se etter andre typer kvaliteter som kan fremheves.

Test det ut på f.eks din partner, ditt barn, din kollega eller venn. Se om det gjør noe med de!

Se om øynene deres stråler litt mer etter komplimenter som:

– Du har så herlig latter.

– jeg blir så inspirert av deg.

– Jeg liker at du er så engasjert.

– Du er en fantastisk venn/kollega/partner.

– Du har en forfriskende måte å se verden på.

– Du lyser opp rommet med energien din.

– Jeg syns du er svært modig.

– Jeg føler meg så avslappet sammen med deg.

– Du er så smart.

– Jeg blir så glad av å være sammen med deg.

– Du har så lun og fin humor.

– Jeg beundrer din ærlighet.

– Det er alltid så godt å snakke med deg.

– Du er så flink til å lytte.

– Det du utstråler gjør meg gladere.

– Du gjør verden til et bedre sted med å bare være deg selv.

Hvilket av disse er ditt favoritt kompliment?

Ta et og bruk det for å løfte noen andre, I DAG!

Takk for at du leste.

Stor klem i fra Brit-Hege❤️

Da coronaen kom fikk jeg en følelse av at tiden sto helt stille. Det ble vekket mange følelser i meg som fikk meg til å tenke.

Vi alle måtte holde oss på god avstand fra andre. Helst måtte vi holde oss hjemme for å unngå smittefaren. Det sosiale livet stoppet helt opp.

Alt ble stedt til hvile.

Vi ble trukket vekk fra den virkeligheten vi var vant til. Vi ble alle nødt til å tenke nytt og annerledes.

Når man blir tvungen til ro så blir det lettere å tenke. Da kommer det mange tanker man ikke har sett på før. Det kan være tanker om livet generelt, men også litt mørkere tanker.

Da kommer dagen og tar deg.

Dagen lang kan du gruble over ting som gjør livet vanskelig, ting som kan skje, eller situasjoner som kan oppstå.

Selv om jeg tør påstå at det virkelig hjelper å lære seg selv godt å kjenne, så må man nødvendigvis ikke grave i sine problemer støtt og stadig.

Livet byr på mange forskjellige utfordringer.

En av de tingene du kan gjøre for å stilne sinnet ditt er å gå daglige turer ute i naturen.

Det er nødvendig å gå seg turer som får fokuset vekk i fra det tunge og vanskelige når man er sliten innvendig.

Med å ta seg en tur ut gir man hjernen en ny oppgave. Den oppgaven består i å bytte fokus. Da trenger man ikke slite med de trøtte tankene. Man kan hvile og lære seg å slå av hjernen sin en stund.

Det hjelper å lytte til musikk man liker, eller ei god lydbok. Det finnes også mange flotte podcaster man kan lytte til mens man er ute å går.

Stillheten og lydene fra naturen er også godt å ha fokus på.

Stillhet gir tid til å reflektere.

Den tiden du tilbringer ute kan være din terapitime. Det blir den tiden du trenger for å lufte hjernen din.

Den terapien du får der er uvurderlig.

Det er ikke nytteløst å rusle seg en tur i sakte tempo. Det roer hjernen din og tankebanene dine.

Det som er nytteløst er å sitte inne å gruble.

Hjernen din trenger et sted å hvile, så hvorfor ikke gjøre det mens man er ute å går i naturen.

Du får masse hvile og ny energi med å mosjonere.

Du kan jule deg selv dagen lang med tankene dine. Men i bunn og grunn er det du selv som bestemmer hva du vil tenke på.

Så hva velger du å ha fokus på?

Velger du å ha fokus på det negative eller velger du å fokusere på det positive i livet ditt?

Det handler om å være seg bevisst sine tanker og ikke la de ødelegge for mange dager.

Livet går opp og ned. Det kan snu på et øyeblikk.

Coronaen kom med mye god læring!

Jeg tenker at om ikke coronaen hadde kommet så hadde det vært mange ting som bare hadde fortsatt som før.

Jeg ble tvunget til å ta turer ut i naturen for å få sjelefred. Hvis ikke hadde jeg «klikket i vinkel» som mange sier.

Det å ikke ha fritid innvendig kan gjøre oss stresset og angstfulle.

Å rusle seg en tur ut er en fin måte å koble ut en overaktiv hjerne på. Det gir fritid.

Så her er mitt råd til deg som strir med tunge tanker: GÅ DEG EN TUR UT!

Du vil ikke angre😊

Takk for at du leste🙏🏼

Stor god klem i fra Brit-Hege❤️

Når jeg skrev mitt forrige blogginnlegg var leiligheta vi bodde i pakket ned og sagt opp.

Jeg hadde pakket kofferten min klar, å hadde flybillett ned til Spania. Jeg skulle til mitt andre hjem å der skulle jeg være de neste 4 månedene.

Jeg gledet meg helt vilt for dette skulle på en måte markere en helt ny start for meg.

På to dager ble hele verden snudd opp ned.

Alt ble bare kaos. Det var ikke bare meg som fikk livet snudd på hodet. Dette var noe som påvirket oss ALLE i større eller mindre grad.

Jeg satt der med en flybillett å følte at det ikke ville være forsvarlig av meg å reise.

Samtidig hadde vi plutselig ingen plass å bo her i Tromsø.

Alle planene vi hadde lagt fremover i tid falt ned som et korthus.

Det ble med ett så mye usikkerhet rundt oss at jeg måtte bestemme meg for å velge å fylle meg med håp istedenfor skuffelse og fortvilelse.

Hadde jeg bare fokusert på alt som gikk på tverke, så hadde følelsen av fortvilelse virket uoverkommelig.

Ha alltid mest fokus på det gode.

Selv om man har mange problemer som må håndteres, så er det viktig å tenke konstruktivt istedenfor å drukne seg i meningsløse bekymringer.

Å være positiv betyr ikke at man skal late som om problemene ikke eksisterer. Det handler om å gjøre det beste ut av den vanskelige situasjonen man er i.

Vær fast bestemt på å lære noe nyttig. En sak har alltid flere sider. Forsøk å ha håp og velg alltid den lyseste siden av saken.

Jeg tror at vi alle kan dra nytte av å fokusere mest på håp. For selv om det skjer mye elendighet rundt om i verden, så skjer det nå også veldig mye som er positivt.

Håp er så mye bedre enn skuffelse, fortvilelse og frykt.

Det er det vi må fylle oss med. Håp!

Den nye starten ble ikke helt som jeg hadde planlagt.

Akkurat nå så har vi valgt å leie oss en «byhybel». Sånn at vi får pustet ut og summet oss litt.

Ting endrer seg så rask akkurat nå at det nesten er umulig å planlegge noe fremover i tid.

Her ble det å bade meg i god tålmodighet en olympisk øvelse.

Jeg måtte minne meg selv på å kun ta en dag av gangen.

Jeg har nå fylt mitt midlertidige hjem med ting som gjør det koselig rundt meg.

Det er utrolig hva en bukett roser og et stearinlys kan gjøre med trivselen.

Det ble utrolig viktig for meg å ha en plass som føles rolig og trygg nå som det er så mye kaos rundt meg.

For meg er det viktig å skjerme meg litt i fra den ytre verden. Den ytre uroen tar jeg ikke med meg hjem. Den får holde seg utenfor husets fire vegger.

Jeg får også masse indre uro av å se nyhetssendingene. En nyhetssending i døgnet er nok for meg.

Jeg prøver å ha gode rutiner slik at det gir meg en følelse av normalitet.

Jeg strikker, går på turer, ser på hyggelige serier, hører lydbøker og gjør ting som gir meg glede.

Det eneste fornuftige man kan gjøre akkurat nå er å trekke seg tilbake og følge helsedirektoratets anbefalinger.

De som kjeder seg og sliter med å fylle dagene sine med noe konstruktivt har nå en gylden mulighet til å lære seg å meditere å øve på å mestre sitt sinn.

Kanskje bruke litt av den ledige tiden man har til å observere og forske på hva sinnet ditt påvirkes av.

Det er nemlig en kunst å bevare roen innvendig, når det stormer som verst rundt oss.

Når jeg stilner sinnet mitt og søker inn så får jeg den balansen jeg trenger for å stå støtt igjen.

Her finner jeg også en indre ro som fyller meg med masse tillit.

Tillit til at vi velger å tenke helhet istedenfor enhet.

Jeg har tillit til at ting vil endres til det bedre når dette endelig er over.

Ta godt vare på deg selv og de rundt deg.

Forsøk å spre din støtte og kjærlighet til verden på den måten bare du kan.

Tusen takk for at du leste!

God klem i fra Brit-Hege❤️