Er du en dommer?

Det finnes så mange «domstoler» i vårt samfunn.

I tankene våre dømmer vi mer eller mindre hele tiden. Det være seg bevisst og ubevisst.

Det å dømme ligger dypt i oss alle, det er ikke alltid så lett å oppdage at vi gjør det.

Prøv å tenk litt og kjenn etter.

Hvor lett kritiserer og dømmer du andre?

Eller er du kanskje den som dømmer deg selv aller mest?

Hvem er det som har rett til å dømme?

Det er veldig lett å dømme de som har såret deg.

Men hva med alle de som du har såret?

De du ikke engang visste at du har såret?

Har de rett til å dømme deg?

Å være en dommer er en krevende oppgave.

Spesielt hvis du skal dømme andre.

Det er en oppgave som må taes på fullt alvor.

Hvilken domstol sitter du i?

Er du fagdommer?

Er alle fakta lagt på bordet?

På hvilket grunnlag dømmer du?

Dømmer du ut i fra ditt ståsted?

Er ditt ståsted det som er riktig for alle andre?

Er det blitt tatt hensyn til at vi alle har ulike bakgrunner, oppfatninger og ulike reaksjonsmønstre?

Ser du at den samme situasjonen endrer seg når man ser den i fra forskjellige vinkler?

Det finnes alltid flere sider av samme sak.

Det finnes de som ubegrunnet står til doms ovenfor seg selv for ting som andre har gjort mot dem. Det var jo sikkert min egen feil…….

Så finnes det de som ter seg som en dommer overfor hvordan andre mennesker ser ut.

Noen dømmer andre bare på grunn av deres utseende, klesstil, kroppsfasong, hudfarge og rase osv.

Mange sprer fordommer fordi de ikke forstår.

Fordi de mennesker som er annerledes enn de selv gjør de utrygge og redde.

Jeg tror mange liker å kritisere og dømme andre, fordi det gir de følelsen av å være en mye bedre person.

Kan det være at det er lettere å dømme andre, fordi det mange ganger er så vanskelig å se seg selv?

Så har du slike dommere som meg.

Som oppdaget at jeg gikk rundt å straffet meg selv for ting jeg hadde gjort i fortiden.

Jeg var den strengeste dommeren av alle.

Jeg dømte meg selv for mange ting som jeg kunne gjort annerledes.

Jeg måtte tilslutt spørre meg selv et viktig spørsmål: hvor lenge har du tenkt å dømme deg selv så hardt?

Hva er lang nok straff?

Jeg hadde såret meg selv. Jeg hadde såret andre.

Jeg følte at jeg ikke fortjente å ha det bra.

Jeg hadde satt meg selv i «fengsel» på livstid.

Her var det på tide med full forståelse og frifinnelse.

Den stemmen som hele tiden dømmer lager stengsler i ditt indre.

Det eneste alle ønsker er å bli sett og hørt. Aller helst med å kunne være seg selv 100 %.

Uten å måtte tenke på hva samfunnet rundt oss og andre måtte mene.

Vi må også kunne trå feil.

Det er en del av det å være et menneske.

Da blir vi blir en erfaring rikere.

Men så er det å komme seg videre uten å la andres dommer påvirke deg.

Eller å la dommen henge med deg resten av livet.

Det er bare du som kan lære av dine egne feil.

La ingen andre dømme deg. Gå videre.

Vær selv den som lytter og ser uten å dømme andre.

Det er en kunst når man har svært forskjellige oppfatninger om akkurat samme sak.

Man kan faktisk være enig om å være uenig.

Jeg har lært at jeg ikke har noen rett til å dømme andre, så lenge de ikke trår over mine grenser.

Jeg har også lært at jeg var en utrolig streng dommer i mitt indre.

Jeg måtte ut av det «fengslet» mitt og slippe meg selv fri.

Nå har jeg sonet ferdig den dommen.

Jeg er god nok akkurat som jeg er.

For en befrielse det er å slippe å dømme!

Stor klem i fra Brit-Hege❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s